Et studio er et sted hvor jeg kan henge fra meg alt som ikke handler om kunst. Jeg skifter klær og tar på meg pappas tøfler. Jeg går inn i en annen rolle og jeg elsker det.
Heldigvis fikk pappa vært i atelieret mitt før han døde. Han fikk sett hvordan jeg koste meg og hvordan jeg jobbet.
Det er ingen hemmelighet at maleriene jeg malte etter hans død, ikke er til salgs.
De er for spesielle.
Hvorfor?
Jeg skal nemlig flytte inn i ett nytt studio! Det er rett over gangen for der jeg er nå, så i avstand er det ikke mye om å gjøre. Men nå får jeg litt mer plass, og det er dette som er grunnen til at jeg begynner å tenke og fabulere på hvordan jeg kan utnytte dette best mulig.
Jeg drømmer nemlig om å kunne ha mine egne elever.
Barn og unge (og litt eldre også ) som kan komme til meg og få sjansen til å utfolde seg kreativt. Det å male og søle og tegne og le og bevege seg og betrakte er så viktig!
Hver eneste fiber i kroppen min vil gjøre dette.
Og nå har døren åpnet seg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar