mandag 22. september 2014

Tilbake til pensel og palett

I flere av mine tidligere arbeider, har jeg ikke brukt pensel. Jeg fant en måte å jobbe på som var veldig fysisk og terapeutisk; blande oljemaling og tynt medium og helle det utover bilde. Deretter jobbe inn pastellkritt og/eller kull. Det er grunnen til at gulvet ser ut som det gjør hos meg.



Idag derimot, tørket jeg støv av paletten min og leitet etter pensler som ikke var stive. Omsider fant jeg noen, og så kunne jeg endelig starte å male igjen. Det var en herlig følelse! Av og til kan jeg komme til et punkt hvor jeg når "flow"-stadiet mens jeg maler. Tid og sted er ubetydelig og jeg føler en sterk tilfredstillelse.



















Dette maleriet blir det største jeg noengang har laget og jeg er veldig spent på hvordan det utvikler seg. Maleriet lever sitt eget liv mens jeg jobber med det, og er jeg heldig får vi til et samarbeid underveis.
Jeg jobber vanligvis med flere prosjekter samtidig. Den vindusrammen som står på gulvet, skal snart få et innhold. Det står to vinduer hos meg som har ropt om hjelp i flere år. Endelig tror jeg at jeg vet hva jeg skal gjøre med dem!

mandag 15. september 2014

"Anna kom til oss med en hale av stjerner etter seg"

Endelig tilbake!
Det er altfor lenge siden sist.
Men noen ganger krever livet at man tar en pause fra lidenskapen sin og da får en bare henge på så godt man kan.

Hver mandag i de siste tre ukene har jeg vært på studioet mitt. Da har mannen min pappaperm for vår lille Anna på 1 år, og da tar jeg på meg arbeidstøyet etter frokosten før jeg drar rett opp til atelieret etter skolelevering av vår eldste på åtte år.

Etter et så langt fravær, er det mye som må gjøres før selve produseringen kan skje. Kaste søppel, rydde i stive pensler, sjekke om malingen fortsatt lever, rydde i kjøkkenskapet og innse at cd-spilleren min har tatt kvelden. Det gode med å holde på med denne rensingen, er at den kreative tankeprosessen slår inn. Ord og farger og teksturer danser rundt i hodet mitt. Jeg måtte begynne å notere ned alt som kom, i redsel for å glemme noe.

Idag var den første dagen hvor jeg kunne jobbe konsentrert mot arbeidene mine. Jeg har et stort lerret som jeg spente opp for lenge siden, samt flere mindre. Fantastisk følelse å starte grunningen på dem, la det tørke, grunne en gang til og se bort på sandpapiret. Gleder meg til å pusse ned overflatene og stryke hånda over framsida på lerretene neste gang.

Jeg jobbet med en ide til det store bildet og startet skissearbeidet. Ofte kommer ideene til meg mens jeg gjør noe helt annet. Bilder og ord og farger bare popper inn. 























"Anna kom til oss med en hale av stjerner etter seg"

Dette er setningen som holder på å skape dette bildet.