I flere av mine tidligere arbeider, har jeg ikke brukt pensel. Jeg fant en måte å jobbe på som var veldig fysisk og terapeutisk; blande oljemaling og tynt medium og helle det utover bilde. Deretter jobbe inn pastellkritt og/eller kull. Det er grunnen til at gulvet ser ut som det gjør hos meg.
Idag derimot, tørket jeg støv av paletten min og leitet etter pensler som ikke var stive. Omsider fant jeg noen, og så kunne jeg endelig starte å male igjen. Det var en herlig følelse! Av og til kan jeg komme til et punkt hvor jeg når "flow"-stadiet mens jeg maler. Tid og sted er ubetydelig og jeg føler en sterk tilfredstillelse.
Dette maleriet blir det største jeg noengang har laget og jeg er veldig spent på hvordan det utvikler seg. Maleriet lever sitt eget liv mens jeg jobber med det, og er jeg heldig får vi til et samarbeid underveis.
Jeg jobber vanligvis med flere prosjekter samtidig. Den vindusrammen som står på gulvet, skal snart få et innhold. Det står to vinduer hos meg som har ropt om hjelp i flere år. Endelig tror jeg at jeg vet hva jeg skal gjøre med dem!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar